Den lå i Breviks storgate, og det var en stor sjø foran husets inngang, fordi skipene med designere, varer, osv. skulle komme direkte til huset. Huset hadde også en urtehage i bakgården, som kjøkkenpikene brukte. Huset ble flyttet til Norsk folkemuseum i 1916, men den ble ikke gjenoppført før 1946 og ferdig i 1971. Chrystiegården: Inngangen til tjenestepikene var rød, fordi rødt var en billig farge. På forsiden av huset, så var det gult, hvitt og symmetrisk. Dette ble kalt for en Italiensk stil på den tiden, og disse fargene var dyre, og da visste gjestene at de som bodde der hadde mye penger. Huset har til sammen 13 rom. Rommene i Chrystiegården: I første etasjen er det 1 kjøkken, 3 soverom, 1 kaffestue, 1 røykstue, 1 hovedinngang, 2 mindre rom og 1 inngang til tjenestepikene. I andre etasjen er det 1 stor sal og 2 mindre rom.
Klær: Klærne de brukte var forskjellige på barn, menn og kvinner.
Typisk dame klær.
Kjolen består av 7 lag alt i alt per kjole, det vil si underskjorte, underskjørt, strømper, korsett, hofteutvidere, skjørt, jakke (selve kjolen), og sko (ligner bunadsko). Tilbehøret til damen var en blomst i håret, håndvifte og en pompadur med luktesalt i (tilfelle hun svimte av).
Herrene hadde annerledes klær etter hvor høy rank du hadde. De kongelige eller rike hadde gjerne 7 lag, og det var en lang frakk, skjorte, knebukser, underskjorte, underbukse, knestrømper og sko (ligner bunadsko til herre) tilbehør var en stokk, en hatt, skulderbagg, hansker og mansjettknapper (på frakken og skjorten).
Barn hadde ikke så mange lag som de voksene, men de hadde 5 lag. Det besto av underkjole, strømper, skjørt, skjorte og sko (ligner bunadsko) Tilbehør var stråhatt, hansker og et sløyfebånd (rundt livet).
Guttene hadde like mye lag som de voksne, som var 7 lag. Det var en underskjorte, underbukse, strømper, bukse, vest, jakke og sko (støvletter med kant). Tilbehør var hatt og mansjettknapper (jakke og vest).
De brukte møbler laget av mørkt og lyst tre, og de hadde utskjæringer i seg. Sitteplaten hadde en liten pute, fordi mennene satt lenge på stolene under selskapene. Kvinnene kunne ikke sitte så mye på grunn av stive korsett og hofteutvidelsene.
Når noen skulle gifte seg og hvis de var fra en rik familie, så varte selskapene i 23 dager. Hver dag var det 3 retters middager og feiringer i 23 dager. Bruden hadde også forskjellige klær hver dag, så syerskene måtte sy nye kjoler til hver dag. Brudgommen gikk i stort sett de samme klærne, men byttet skjorte eller tilbehør.
Kilder: http://norskfolkemuseum.no/chrystiegarden , egen kunnskap, guiden, folkene på museet og på www.google.no
